Julekalender 20. desember
Dorullnissen: Jeg savner Margaret så fryktelig.
Konglegrisen: Noen ganger må du miste det du har for å vite hva du har mistet.
Dorullnissen: Hva mener du?
Konglegrisen: Jeg mener at du mister noe, og så skjønner du hva du har.
Dorullnissen: En gang til.
Konglegrisen: Se for deg at du har noe. Og så mister du det.
Dorullnissen: Jeg er med så langt.
Konglegrisen: Og fordi du mister det, skjønner du hva du har eller ikke har. For da er det på en måte borte liksom. Og så tenker du at du gjerne skulle hatt det du har mistet.
Dorullnissen: Det blir omtrent som den gangen jeg hadde ullstillongs som klødde. Og så kastet jeg den, og da skjønte jeg at den hadde vært med på å holde meg varm?
Konglegrisen: Ja, eller sånn som med deg og Margaret.
Dorullnissen: Ja, sånn også.
Dorullnissen: I morgen skal jeg flytte til Amerika for å starte på nytt der.
Konglegrisen: Hva?!
Dorullnissen: Neida, jeg bare tullet. Jeg skal møte Margaret og legge meg flat for at jeg har vært en pappskalle.
Konglegrisen: Husk å mumle om du ikke vet hva du skal si.
Dorullnissen: Ja, det høres lurt ut.
Konglegrisen: Spør om hun kan lage delfinkake til oss også.
Dorullnissen: Bare om det føles naturlig.
han sa at han skulle legge seg flat for henne men han er da rund!
og vis han gjør det så kommer han til å legge seg ned på gulvet forran henne.
Sitter her med kjæresten, å han er rystet over dagens episode, spesielt det med at dorullnisen mistet stilongsen, det er jo helt uvettig å kle av seg i kulden, selv barna synes det er merkelig oppførsel. hehe
Ja, sånn er det: Man vet hva man har, men ikke hva man får!
denj herre episoen va kjip rætt å slætt