Dorullnissens julekalender

Dorullnissen: God morgen til meg selv.
Dorullnissen: Oi, så stille det er når Konglegrisen er borte. Det er nesten synd at han ikke er her og kan oppleve det selv.
Dorullnissen: OM JEG SNAKKER HØYT VIRKER DET SOM OM DET ER FLERE HER.
Dorullnissen: La la la la la.
Dorullnissen: Nei, hør på meg, går rundt her og synger.
Dorullnissen: *Plystre*.
Dorullnissen: Kanskje jeg heller skal treffe Margaret og se om hun er sur.

Dorullnissen: Heisann sveisann. Er du sur?
Margaret: Nei.
Dorullnissen: Supert, da blir du kanskje med på å feire jul hos oss?
Margaret: Æ veit nu ikkje heilt. Du sa jo at æ var en tyv.
Dorullnissen: Alle kan ta feil. Det er nok Konglegrisen som er tyv. Feir jul med oss, så kaller vi ham for Kongletyven. Det blir gøy.
Margaret: Det med tyv vakje det einaste. Plutselig var det som om du ikkje var den nissen æ blei kjent med.
Dorullnissen: Men det er meg. I egen høye person.
Margaret: Ja, æ ser nu det. Men er du den samme inni dæ?
Dorullnissen: Vanskelig å si, men jeg tror det.

Margaret: Ei fin jul handler ikkje bærre om å få viljen sin.
Dorullnissen: Nei, Obama sier noe av det samme.
Margaret: Gjør han?
Dorullnissen: Ja. Han sier vi må møtes på midten og spiste fiskepinner i stedet for fisk eller pinnekjøtt.
Margaret: Fiskepinna nei. Då vil æ heller ha pinnekjøtt.
Dorullnissen: Fint, for jeg liker ikke fiskepinner.
Margaret: Nuvel. Har du fått laget kosenavn til mæ?
Dorullnissen: Nei, ikke ennå. Det har vært så travelt med obamabesøk og julepynt som forsvinner. Det hadde vært enklere om du ikke het Margaret.

Dorullnissen: Margaret bargaret fjing fjong fillifong maggibaggi utslett-tutslett margarin så fin.